Valglovutvalget har gått gjennom den norske valgordningen og hvordan valg gjennomføres i Norge. Utvalget har arbeidet med spørsmålene i over to år.

Utvalget mener dagens regelverk stort sett fungerer godt, og mener derfor det er fornuftig å bygge videre på dette. Utvalget foreslår likevel noen viktige endringer, blant annet når det gjelder valgordning, klageordning og ny beredskapshjemmel.

I enkelte spørsmål har utvalget delt seg i et mindretall og et flertall, blant annet når det gjelder valgordningen ved stortingsvalg.

Vil senke sperregrensen

Utvalgets flertall (11 medlemmer) mener partiene i større grad enn i dag bør få like stor andel av representantene på Stortinget som de får av andelen stemmer. De foreslår derfor å senke sperregrensen til tre prosent for å få en mer proporsjonal valgordning.

Dette vil først og fremst ha betydning for partier som allerede har fått et direktemandat, siden et parti sjelden vil få over tre prosent av stemmene uten å ha fått et direktemandat.

Videreføre 19 valgdistrikter – ny fordeling av mandatene

Utvalgets flertall går inn for å videreføre dagens 19 valgdistrikter ved stortingsvalg. Denne inndelingen har fungert fint, og flertallet legger vekt på at mange valgdistrikter i større grad enn færre valgdistrikter sikrer at hele landet er representert.

Utvalget mener at utgangspunktet for fordeling av mandater må være at alle stemmer skal telle likt, og at unntak krever tungtveiende grunner. Hele utvalget – med ett unntak – mener at det er nødvendig å ta distriktspolitiske hensyn, men det er uenighet om metoden. Et flertall vil fjerne dagens arealfaktor, og erstatte det med at alle valgdistrikter først får ett mandat hver, og at resten blir fordelt etter innbyggertall. Ingen valgdistrikter skal ha mindre enn fire mandater, for å sikre at flere politiske interesser kan bli representert.

Forslaget vil føre til at Vestfold og Akershus, som er mest underrepresentert i dag, får ett mandat til hver. Finnmark og Nordland, som er overrepresentert i dag, mister ett mandat hver. Finnmark vil fortsatt være valgdistriktet som er mest overrepresentert, og vil få dobbelt så mange mandater som det ville fått uten minstekravet om fire mandater.

Personvalg ved stortingsvalg

Utvalgets flertall (alle unntatt ett medlem) foreslår å innføre personvalg ved stortingsvalg. Å gi velgerne innflytelse over hvilke representanter som skal bli valgt, i tillegg til hvilket parti som skal få en representant, anses som en utvidelse av demokratiet.

Ordningen som foreslås, bygger på den som brukes ved kommunestyrevalg i dag. Det er også foreslått å innføre samme ordning for fylkestingsvalg. Dermed vil det bli tilnærmet like personvalgordninger ved alle valg.

Ny klageordning

Valglovutvalget foreslår viktige endringer i klagesystemet. I dag er det ingen uavhengig juridisk prøving av valgklager. Utvalget foreslår å gjøre riksvalgstyret om til et uavhengig klageorgan, som skal oppnevnes av Stortinget.

For å sikre uavhengig juridisk prøving av klagene foreslår utvalget at flertallet i riksvalgstyret skal være dommere og det settes begrensninger på hvem som kan sitte i riksvalgstyret. Riksvalgstyret skal behandle klager på forberedelsen og gjennomføringen av stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg.

Utvalget mener at det fortsatt er henholdsvis Stortinget, fylkestingene og kommunestyrene som skal vedta om valget skal godkjennes, men vil åpne for at det kan klages på slike vedtak. Ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg skal klagen behandles av riksvalgstyret. Ved stortingsvalg skal klagen behandles av Høyesterett.

Mulighet til å utsette valgdagen

Utvalget foreslår en beredskapshjemmel, som åpner for å utsette eller forlenge valgdagen hvis det har skjedd noe ekstraordinært som hindrer en vesentlig del av velgerne fra å stemme. Utvalget foreslår videre at det skal kunne holdes omvalg i slike tilfeller.

Myndigheten til å treffe slike vedtak legges ved stortingsvalg til Stortinget og krever tilslutning fra to tredjedeler av Stortingets medlemmer. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg foreslås myndigheten lagt til Kongen i statsråd.

Et samlet utvalg står bak forslagene om ny klageordning og beredskapshjemmel.

Stemmerett for 16-åringer

Utvalgets flertall foreslår å senke stemmerettsalderen til 16 år ved kommunestyre- og fylkestingsvalg. Utvalget mener det er viktig å involvere ungdom i demokratiet, og at ungdom bør kunne påvirke saker som angår hverdagen deres – også ved valg.

Det er ikke flertall for å senke stemmerettsalderen ved stortingsvalg.

Går ikke inn for elektroniske valg

For å opprettholde høy tillit til valget og for å sikre at valget går rett for seg, er sikkerheten og påliteligheten i stemmesystemet svært viktig. Flertallet i utvalget mener at sikkerheten ved elektroniske valg ikke er god nok i dag.

Utvalget mener likevel at departementet bør holde seg oppdatert på den teknologiske utviklingen, slik at man kan gjøre elektronisk stemming i valglokalene mulig for velgere med funksjonsnedsettelser når løsningene blir sikre nok.

Velgere som trenger hjelp til å stemme

Utvalget mener at alle som ikke kan stemme alene på grunn av psykisk og fysisk funksjonsnedsettelse bør ha krav på assistanse fra en selvvalgt hjelper. Hensynet til velgernes verdighet og muligheten til å velge hvem de skal få assistanse av, kan være avgjørende for at velgeren fritt stemmer på det partiet velgeren ønsker.

Utvalget foreslår derfor at velgere som på grunn av funksjonsnedsettelse trenger assistanse for å stemme, bør få ha med en selvvalgt hjelper inn i valgavlukket, uten samtidig å måtte ha med seg en valgfunksjonær.

To uavhengige opptellinger

Når det gjelder opptelling av stemmer, mener utvalget at det skal lovfestes at alle stemmer må telles på to uavhengige måter ved norske valg. De siste årene har det vært utstrakt bruk av skannere i opptellingen. Det er viktig å sikre at valgresultatet ikke kan påvirkes eller trekkes i tvil som følge av angrep mot disse maskinene.

Se også pressemelding fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet